Monthly Archive for mars, 2010

Nye satser for kjøregodtgjørelse fra 1. mars

Published on 25/03/2010 in Skatteregler. 4 Comments

Etter å ha vært uendret i to år ble Statens satser for kjøregodtgjørelse øket fra 1. mars 2010. Det var på høy tid, men fremdeles er ikke godtgjørelsen i nærheten av å dekke de reelle kostnadene.

De nye satsene er kr. 3,65 pr. km inntil 9000 km i året, og kr. 3,00 for det overskytende. I følge Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) er kostnaden pr. km. for å drifte en gjennomsnittlig familiebil kr. 5,19 pr. kilometer dersom bilen går 20.000 i året. Kostnad pr. kilometer øker når kjørelengden reduseres, og går ned når kjørelengden øker. Men også ved en årlig kjørelengde på 30.000 er kostnaden godt over statens satser for kjøregodtgjørelse.

Ca. gjennomsnittlig kjørelengde for privateide biler i Norge er 15.000 kilometer. For de som bruker bilen også i arbeid er det naturlig at gjennomsnittet øker noe, så å ta utgangspunkt i 20.000 kilometer pr. år vil være naturlig. På dette nivået er det med andre ord rent tap for arbeidstaker å benytte egen bil i jobb.

Hva er så begrunnelsen for at satsene ligger så mye lavere enn de reelle kostnader? Utgangspunktet er at det baseres på at den enkelte allerede har bil, og ville kjøpt den samme bilen selv om man ikke hadde benyttet denne i jobb. Satsene skal med andre ord ikke dekke det verditapet har som følge av den ordinære privat bruken, og det faktum at den blir eldre. Satsene skal kun dekke de faktiske kostnader for det antall kilometer man kjører i næring, og kun det verditap disse kilometrene påfører bilen.

Det er her jeg mener at forutsetningene er gale. Riktig nok er det mange som kun kjører svært få kilometer i jobb, og hvor denne argumentasjonen holder. Men det antall kilometer disse står for er lavt i forhold til totalen. Det burde vært lagt mer vekt på de som må anskaffe seg en bil for å kunne fylle den stillingen de er ansatt i. Alle kostnader de har til bil, også det meste av verditapet, er en næringsutgift, og dekning av dette burde vært fradragsberettiget i sin helhet. Med utgangspunkt i OFV sine tall skulle kilometersatsen vært kr. 5,19 pr. kilometer, ikke kr. 3,65. Det er med andre ord på sin plass med en ytterligere økning på 42% for å komme opp på et nivå som står i forhold til de faktiske kostnader.

Resultatet av at satsene er for lave er to. For det første er det svært mange i dette land som taper penger på å benytte egen bil i jobb. Det å benytte bilen er ofte en nødvendighet for å få utført jobben. For det andre er det også en ganske stor gruppe som ender opp med å skrive kjøreboken “med gaffel”. Sidene satsene er for lave lar mange seg friste til å legge på litt ekstra. Dette er i realiteten en skatteunndragelse og svindel i forhold til arbeidsgiver.

Det er nå på tide at det blir tatt noen grep, og man får hevet statens satser for kjøregodtgjørelse til et nivå som dekker de faktiske kostnadene. Å fortsette å flikke på satsene med småbeløp som ikke engang holder tritt med prisutviklingen på bensin blir for puslete.

Personvernrapporten 2010

Published on 24/03/2010 in Personvern. 0 Comments

Datatilsynet har i dag lagt ut Personvernrapporten 2010. Dette ses på som Datatilsynets årsmelding. Interessant lesning for alle som er opptatt av personvern i dette landet.

GPS-sporing i arbeidslivet

Utklipp fra Personvernrapporten 2010

På side 18 står det også en liten notis relatert til elektroniske kjørebøker. Med overskriften “GPS-sporingen skremmer”. Datatilsynet har gjennom det siste året fått henvendelser fra arbeidstakere rundt bruk av GPS-teknologi i biler. Flere arbeidstakere har uttrykt bekymring rundt slike systemer og mener dette er overvåkning.

Bruken av systemene er hjemlet i personopplysningsloven §8, og er således “stuerene” i forhold til lovverket. Det som er vesentlig er imidlertid at systemene benyttes til det de er innført for, og ikke noe annet. Her er det bedriftenes internkontrollsystem som må regulere hvordan systemet benyttes. Så lenge bedriften har rutiner for dette, og overholder personopplysningslovens bestemmelser, er bruken av slike systemer til stor nytte for både bedriften og de ansatte.

Det jeg imidlertid stadig opplever er ansatte som er forbannet på løsningen, ikke grunnet overvåkning, men fordi de ikke lengre kan benytte yrkesbilene privat uten å skattelegges for dette. I møter med Datatilsynet har vi også fra den siden fått høre at de er klar over at personopplysningsloven i noen tilfeller benyttes som argumentasjon for å beholde et skattefritt gode.

Da er det godt å notere seg at både Datatilsynet, og fagforeninger vi har snakket med, er helt klare på at de ikke vil forsvare de ansattes “rett” til å snyte på skatten. Det skulle bare mangle, men det gjør også at argumentasjonen mot systemet vil dreie seg om personvern, uansett den egentlige årsaken.

Det er viktig at personvernet ivaretas på en god måte, derfor har jeg en løpende dialog med Datatilsynet rundt ABAX’ sine løsninger for å sikre at vi er innenfor gjeldende regelverk. Men når du kommer opp i diskusjoner rundt personvern og denne type løsninger, så still deg selv spørsmålet om hva som er den bakenforliggende årsak til eventuell motstand mot systemet. Det er mulig du blir overrasket over svaret.

130 000 yrkesbilbrukere risikerer skattesmell

Published on 24/03/2010 in Skatteregler. 0 Comments

70 prosent av Norges 180.000 yrkesbilbrukere dropper kjøreboken og innrapporterer ikke privat kjøring til skattemyndighetene. Ved manglende dokumentasjon risikerer de tilleggskatt, selv om de ikke bruker yrkesbilen til privat kjøring.

Skattemyndighetene har trappet opp kampen mot håndverkere, snekkere, rørleggere og andre yrkesbilbrukere som bruker bilen privat. Ved kontroll er det føreren selv som har bevisbyrden for hvordan bilen er brukt, men de fleste førerne er uvitende om dette. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Norstat er det kun 1/3 av førerne som er klar over at bevisbyrden ligger på dem.

Det overrasket meg at ikke flere er klar over at de selv må bevise hvordan de har benyttet yrkesbilen. Hvis skattemyndighetene kommer på besøk og føreren ikke kan vise ferdig utfylt kjørebok risikerer man skjønnsligning. Dette kan bety en tilleggsskatt på titusenvis av kroner.

I samarbeid med blant andre Telenor og Electronic Tracking Systems AS (ETS) har ABAX utviklet en elektronisk kjørebok som gjør at ansatte slipper å bruke av arbeidstiden sin på å føre kjørebok. I løpet av kort tid har vi solgt over 12000 enheter, og den brukes av bedrifter som Relacom, Otera og Moelven Elektro. Enheten veier i underkant av 300 gram, bruker GPS og mobilnettet for å registrere kjøringen og resultatet er godkjent av myndighetene.

Mange snyter

Undersøkelsen fra Norstat er gjennomført blant nærmere 400 yrkesbilsjåfører over hele landet. Her svarer halvparten av yrkesbilsjåførene at de bruker bilen privat. Dette er altså skattepliktig, men nesten 59 % oppgir ikke dette til skattemyndighetene. Det betyr at over 50 000 yrkesbilsjåfører snyter på skatten. Det betyr videre at det på landsbasis unndras 3,74 milliarder kroner fra beskatning gjennom denne bruken av bil.

Jeg har forståelse for at regelverket er komplisert og at det å føre kjørebok er en ekstra belastning i en travel hverdag. Men her bør arbeidsgiverne ta et ansvar. Ved å innføre automatiske kjørebøker i bedriften forenkles dokumentasjonen til skattemyndighetene og de ansatte blir spart for det ekstra bryet det er å føre kjørebøkene selv. Dette gir en effektiviseringsgevinst, og er også god personalpolitikk.

Frykter ikke

Ligningsmyndighetene har intensivert sine kontroller på dette området, og det er mange som har fått merke dette økonomisk. Likevel er det få yrkesbilsjåfører som frykter å bli tatt. Undersøkelsen fra Norstat viser at det kun er 9 % som sier de frykter å bli etterlignet.

Det er en etablert praksis over mange år, stikk i strid med skattereglene, at ansatte med yrkesbiler får anledning til å benytte disse også privat. Derfor er det også få som har fått med seg at skattemyndighetene slår hardt ned på slik privat kjøring. Dette har skjedd enten med eksplisitt eller stilltiende samtykke fra arbeidsgiver. Min opplevelse er at bedrifter er i ferd med å bli mer klar over problemet, og begynner å slå ned på slik privat bruk av yrkesbilen. Frem til nå har de ikke hatt tilstrekkelig med kontrollrutiner, men det er nettopp her jeg mener ABAX elektroniske kjørebok forenkler dette arbeidet.

Hva er forbruk og hva er investering?

Published on 18/03/2010 in Diverse. 2 Comments

Det snakkes stadig om at man må forvalte oljeformuen på en sunn måte, noe jeg er enig i. Men hva som er sunt kan det være diskusjon om. I dagens VG på nett står det “Slipper med budsjettkutt på to milliarder“. Siden Norge bruker 15 milliarder mindre enn forventet må man “bare” kutte to milliarder i neste års statsbudsjett.

Det virker som det er etablert en oppfatning i det politiske miljø at dersom man tar ut en krone fra oljefondet, så er den brukt opp. Dette er galt. Det vil selvfølgelig være avhengig av hva man bruker pengene til.

For å ta en analogi til privatøkonomien. En person har spart opp 200.000 kroner over litt tid og beslutter å ta pengene ut av banken og bruke dem til å legge et nytt tak på huset. Er pengene da forbrukt? Jeg vil hevde nei. Dersom det gamle taket var dårlig, vil denne måten å anvende pengene på øke verdien på huset, kanskje mer enn de 200.000. Det er med andre ord ikke forbruk men investering. Formuen er flyttet fra en papirverdi til en realverdi, men er ikke forbrukt. Når vedkommende kanskje et år senere skal selge huset vil han få tilbake pengene som en papirverdi gjennom en øket pris på boligen.

Det samme er tilfelle med oljefondet. Jeg har tidligere skrevet om løftebruddet fra regjeringen i forbindelse med samferdselssektoren. Her skal man “bruke” mindre penger på samferdsel, da finansministeren ikke har “funnet” de nødvendige 70 milliarder kroner. Jeg trodde han var klar over at vi hadde et oljefond. Pengene står der, det er ikke snakk om å finne eller ikke finne. Spørsmålet er om man er villig til å endre deler av fondet fra en papirformue til en realformue. Dersom man flytter noe av formuen over i infrastruktur, vil dette skape øket aktivitet og øket avkastning i samfunnet. Dette i sin tur gir økte skatteinntekter og man vil oppnå både en øket realformue, og en øket papirformue på litt sikt.

En av finansministerens oppgaver er å forvalte den felles formue. Forvaltning innebærer å sørge for at formuen er til glede for landet. Ved å legge noe av formuen i realverdier i eget land oppnår man dette. Dette er snakk om å investere fornuftig, ikke å forbruke midlene. Og at man er på etterskudd skulle det ikke være mye tvil om!

Myndighetene spiller falitt – igjen

Published on 16/03/2010 in Diverse. 4 Comments

Vi lever i et langstrakt land hvor man er avhengig av gode kommunikasjoner for å få sammfunnet til å fungere. De siste månedene har situasjonen i togtrafikken, spesielt på østlandet blitt viet stor oppmerksomhet i media. Brukerne har flyktet fra toget over til andre transportmidler, da man ikke kan stole på å være fremme i tide. Man har forpliktelser å forholde seg til og tidsfrister man skal holde.

Noe av resultatet har vært økning i flytrafikken. Da kom det et forslag om å legge en ekstraavgift på flysetene, for å motvirke dette. Man ønsket med andre ord å behandle symptomet og ikke sykdommen.

I VG på nett i dag står det å lese “Bryter milliardløftet til samferdsel“. Med andre ord skal det gå fra vondt til verre.

Det snakkes om om distriktspolitikk, og viktigheten av bosetning utover i landet. Men å følge opp dette med praktisk handling virker mindre viktig. Jeg savner en helhetlig tenkning fra bestemmende myndigheter, og en vilje til å følge opp de løfter som blir gitt. Her sitter man den ene dagen å bedyrer at satsning på samferdsel er viktig, og den neste kaster man det hele på båten.

Fungerende kommunikasjon er en forutsetning for at samfunnet skal fungere. Når togene ikke går som de skal, taper bedriftene på dette ved at de ansatte ikke møter på jobb når de skal. Når veinettet faller sammen, taper bedriftene på dette ved økte kostnader til transport av varer. Jo mer penger bedriftene taper på dette, jo dårligere økonomiske resultater. Dette gir seg utslag i at arbeidsplasser settes i fare, reduserte skatteinntekter og økte kostnader for NAV.

Sigbjørn Johnsen sier man ikke har råd til å følge opp løftene om økt satsning på samferdsel. Jeg kan ikke forstå hvordan samfunnet har råd til å la være.

Kampsport på Viasat

Published on 05/03/2010 in Trening. 0 Comments

Viasat Sport holder på med en programserie de kaller Norwegian Combat. Her har det vært mye om kampsport generelt, men i det siste har det vært noen programmer om våpen innen kampsport.

Jeg holder selv på med kampsport, både Tae Kwon Do, Hapkido og Kick Boxing. I tillegg driver jeg med en litt “sær” gren som kalles Haedong Kumdo. Dette er bruken av Koreanske sverd, og det var dette et av programmene på Viasat handlet om. Vi er ganske få som holder på med dette i Norge, noe som vel er medvirkende årsak til at det var jeg som ble plukket ut til å vise dette i denne filmen.

Koreansk sverd på Viasat Sport

Sporadisk bruk av arbeidsgivers bil

Published on 03/03/2010 in Skatteregler. 5 Comments

Mange arbeidstagere som disponerer yrkesbil, bruker denne bilen noe privat og hjemler det under “Sporadisk bruk” for å ikke skattelegges for denne bruken. Her er det imidlertid noen viktige elementer å være klar over.

Sporadisk bruk står beskrevet i Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 5-13-2 som følger:

  • Adgang til sporadisk bruk skal ikke utløse fordelsbeskatning etter disse bestemmelser. Adgang til bruk med en viss regularitet eller varighet anses ikke som sporadisk.

    Har arbeidstakeren adgang til mer omfattende bruk av arbeidsgivers bil, utløses fordelsbeskatning etter disse bestemmelser selv om den faktiske bruken er sporadisk.

    • Det som er viktig å bite seg merke i er at det er adgangen til privat bruk av arbeidsgivers bil som gir grunnlag for beskatning. Det innebærer at ansatte som parkerer bilen hjemme om natten overhode ikke kan bruke denne privat uten at det utløser beskatning for fri bil. Dette fordi bilen faktisk er tilgjengelig til enhver tid, og adgangen derfor er mer enn sporadisk.

    Dersom arbeidstakere som parkerer yrkesbilen hjemme over natten har behov for å låne en bil av arbeidsgiver til f.eks. flytting, må de derfor passe på å låne en annen bil enn den de har tilgang til i det daglige. Dette fordi adgangen til denne bilen kun er i forbindelse med den faktiske sporadiske bruken.