Monthly Archive for april, 2010

Mangelfull informasjon fra skattemyndighetene

Published on 30/04/2010 in Skatteregler. 0 Comments

ABAX jobber med salg av elektroniske kjørebøker. Et marked for oss er bedrifter som har yrkesbiler, biler som kun skal benyttes i tjeneste og ikke privat. Brukerne av disse bilene skal ikke skattelegges så lenge de ikke bruker bilen privat. Ved privat bruk skal den enkelte skattlegges for fri bil. Informasjonen om dette regelverket er svært mangelfull, og til dels gal, fra skattemyndighetenes side.

Skatteregelverket for bil er omfattende, og ganske komplisert for mange. Som borger i dette landet plikter man å kjenne gjeldende lover og regler, og overholde disse. Men det har seg jo nå tross alt slik at vi ikke er utdannede jurister alle sammen. Å tro at den enkelte ansatte og bedriftsleder skal sette seg ned og finlese regelverket er å håpe mye. Å også tro at de faktisk vil forstå bestemmelsene, er ren utopi. Problemet vokser dramatisk når man ser hvilke konsekvenser det vil kunne medføre om regelverket brytes. En ansatt som disponerer en yrkesbil, og mer eller mindre uforvarende benytter den til litt privatkjøring, kan i ytterste konsekvens riskere en skatte- og avgiftssmell i millionklassen. Det beløpet vil først oppstå dersom man blir etterlignet 10 år tilbake i tid, normalen er tre. Da vil beløpet fort kunne bli i størrelsesorden 150 – 250.000, som for mange er mer enn ille nok. Risikoen for bedriften er tilsvarende, pr. bil. Dette er et hovedsatsningsområde for skatteoppkreverne i 2010.

Som sagt innledningsvis jobber vi i dette markedet, og har daglig møter med bedriftsledere om elektroniske kjørebøker og skatteregler for biler. Gjennomgående er vår erfaring at bedriftsledere kun har en overfladisk kjennskap til regelverket, og tilnærmet ingen kjennskap til hvilken risiko bedriften og de ansatte løper ved manglende dokumentasjon.

Hva er så årsaken til det? Manglende interesse? Nei jeg tror ikke det. Konsekvensene av å bryte regelverket kan være så dramatiske for både bedriften og de ansatte, at interessen er nok definitivt tilstede, men de mangler informasjon. Det har riktig nok vært noen avisartikler om problemstillingen, men en god informasjon fra myndighetene mangler. Så spørr man seg, kan de ikke bare ringe å forhøre seg da? Jo selvfølgelig kan man det, men da er det noen grunnleggende ting som må på plass. For det første må man ha en oppfatning av at dette faktisk er et problem, noe mange mangler, og andre smertelig har fått erfare. Dernest må man ha noen å spørre, som faktisk kjenner svaret, og det er en større utfordring.

Jeg har selv mange ganger stilt spørsmål til skattemyndighetene om regelverket. Noen ganger fordi jeg har vært usikker, men etterhvert langt hyppigere for å sjekke ut kunnskapsnivået. Jeg har stilt samme spørsmål til forskjellige kontorer/personer i skatteetaten, og får som regel like mange forskjellige svar som antallet personer jeg spørr. Jeg har også opplevd å få fire forskjellige svar på samme spørmål, hvor alle svarene er gale. Det opplever jeg som ganske dramatisk.

Vi sitter her med en etat med nesten uinnskrenket makt. I skattesaker er det en omvendt bevisbyrde, som i dette tilfellet innebærer at dersom skattemyndighetene mener å kunne tro at noen har benyttet en yrkesbil privat, vil de bli beskattet for fri bil (med tilleggsskatt og renter) med mindre de kan bevise sin uskyld. Når de som da skal informere om regelverket gir gal informasjon, reiser dette noen grunnleggende spørsmål rundt rettssikkerheten her i landet. Man kan med andre ord være i en situasjon hvor man er usikker på regelen, stiller et spørsmål til skatteetaten om reglene og forholder seg lojalt til svaret. Ved et bokettersyn kan man så risikere at ligningsfunksjonæren ikke er enig i det som er gjort, og man blir skattelagt for privat bruk av bil. Der forsvant den rettssikkerheten.

Vi har en situasjon hvor de som forvalter regelverket har etablert servicefunksjoner overfor publikum for å svare på spørsmål om regelverket. Dette for å bidra til at regelverket følges. Den store informasjonsmissen skattemyndighetene gjør er intern. De som sitter på denne servicefunksjonen må gis en mye grundiger opplæring, og man må sørge for at de spørsmål som blir mottatt blir korrekt besvart.

Hvordan kan man forvente at ansatte og ledere i en bedrift skal kjenne regelverket, når skattemyndighetene selv i mange tilfeller viser at de heller ikke kan det?

Slå et slag for miljøet

Published on 13/04/2010 in Diverse. 0 Comments

Daglig hører vi uttalelser om hvor viktig det er å tenke på miljøet. Nesten hver gang en politiker uttaler seg kommer det en påminnelse om at miljø er viktig. Når en journalist stiller spørsmål om miljø til hvermansen på gaten, fremstår vi med tydelighet og troverdighet når vi understreker hvor viktig miljøet er for hver enkelt av oss. Samme melodi hører vi fra næringslivet.

Men det er nok en avstand mellom liv og lære.

Når det kommer til de daglige beslutninger i hverdagen, er det økonomi som teller mest. Miljøet er viktig, men penger er penger. I E24 sto det i dag 13. april 2010 en artikkel med overskriften “Miljø selger ikke“. Med referanse til en undersøkelse Opinion har gjort for Finn. Her kommer det frem at når vi kjøper bil så er ikke miljøet engang med blant topp tre av ting som vurderes.

Spesielt når det gjelder bil finner jeg dette oppsiktsvekkende. Gjennom ihvertfall de siste 25 år har det vel knapt gått en dag uten at de skadelige miljøkonsekvenser ved bilbruk har vært diskutert. Katalysator på bensinbiler ble innført i 1989 etter langvarig diskusjon. Avgiftspolitikken rundt biler har dreiet seg stadig mer om miljøargumenter. Dette tiltross tenker vi ikke miljø ved valg av bil.

Hva er det da som skal til for at vi skal tenke miljø i det daglige. Undersøkelsen viser jo at det er mest tomme ord. Påvirkning gjennom media og via avgifter gir ikke utslag på vurderingene vi tar når vi skal gjøre våre valg. Da er det penger og de private behov som veier tyngst. Det må riktig nok sies at avgifter spiller noe rolle, all den tid de gir utslag på prisen.

Hvordan skal vi gå frem for å få gjort noe for miljøet? Jeg tror nøkkelen ligger nettopp i penger. Det må være lønnsomt å være miljøvennlig. Miljøtiltak som koster penger blir det lite av. I dette ligger det en politisk oppgave. Man bør gå fra å avgiftsbelegge alt som kan være negativt, til å premiere det som er positivt. Steinar J. Olsen i Stormberg AS har skrevet om en måte å gjøre dette på i sin blogg. Dette er noe som bør følges opp videre.

Men næringslivet kan allerede i dag gjøre mye for miljøet ved enkle kostnadsbesparende tiltak. En av våre største bilbrukere er nettopp næringslivet. Vi ser lastebiler og varebiler over alt. Som kjører frem og tilbake mellom forskjellige oppdrag. Dersom denne bilbruken hadde blitt styrt bedre ville totalt utkjørt distanse bli redusert, bedriftene ville spare penger og miljøbelastningen kunne reduseres. ABAX elektronisk kjørebok har også en funksjon for flåtekontroll. Ved å ta i bruk denne type systemer kan man se hvor nærmeste egnede medarbeider for et oppdrag befinner seg, og redusere kjøredistansen til oppdrag.

Vi har sett mange eksempler på at systemet reduserer kjørelengde, tid i bil og responstid til oppdraget. Resultatet er bedre kundeservice, reduserte kostnader og mindre miljøbelastning. Enkle tiltak i det daglige, med store positive konsekvenser.

Skal transport gjøres overflødig?

Published on 08/04/2010 in Diverse. 0 Comments

Dette virker jo fullstendig utopisk, da et moderne samfunn er avhengig av effektive transportsystemer for varer og personer. Men hvorfor er det da slik at styrende myndigheter fører en politikk som minner om en avvikling av transportsystemene i dette landet?

Den senere tids hendelser når det gjelder jernbanenettet minner mest om en velregissert såpeopera. Samferdselsminister Ragnhild Meltveit Kleppa og Jernbaneverkets direktør Elisabeth Enger har i fellesskap kommet frem til at jernbanedriften i norge kan betegnes som i “forfall”, og at infrastrukturen er i ferd med å ramle sammen. Elisabeth Enger sier at situasjonen for jernbanen er mye verre enn selv hun trodde, og at statsråden er blitt grundig informert. Det er feil og mangler ved skinnegang, strømføring og sikkerhetsopplegg. Det er vel det meste av hva et jernbanenett består av.

For meg så ville en slik erkjennelse måtte resultere i strakstiltak, økte bevilgninger og sterkere satsning på vedlikehold og investeringer. Men her tenker tydeligvis Jernbaneverkets direktør og statsråden anderledes. Elisabeth Enger er villig til å gå så langt som til å erkjenne at det må brukes noe mer penger på vedlikehold. Statsråden er imidlertid klar på at “Mer penger blir det ikke!”. Dermed må det kuttes enda mer i investeringene – og forfallet fortsetter. Dette gjør selvfølgelig at sikkerheten blir stadig dårligere. Det var en alvorlig ulykke i Oslo for kort tid tilbake, og den manglende satsningen varsler at det kan komme flere.

Jeg velger å ikke ta toget!

Hva så med veinettet? Det er jo det eneste reelle alternativet til jernbanen. Det er nedslående å måtte erkjenne at situasjonen her om mulig er enda verre. Når det gjelder riks- og fylkesveier er konklusjoenen i en nylig publisert rapport: “Store deler av riksveinettet holder ikke mål, særlig når det gjelder sikkerhet. Stort behov for drifts- og vedlikeholdsløft. Veiene innfrir ikke dagens standarder.” Samme rapport estimerer at kostnaden for å få til en positiv fremdrift beløper seg til astronomiske 700 mrd kroner. Samtidig foreslår finansminster Sigbjørn Johnsen å øke milliardetterslepet på samferdsel ytterligere.

Vi har et jerbanenett som er bekreftet å være i forfall og et veinett som ikke holder mål. Dette i et såkalt moderne samfunn hvor effektiv transport og kommunikasjon er en viktig bærebjelke.

Det er et gjennomgripende forfall i norsk infrastruktur generelt, ikke minst når det gjelder veinett og jernbane.

Dette er tydeligvis erkjent av bestemmende myndigheter, men det bekymringsfulle er at de samme myndigheter tydeligvis aksepterer at slik skal det være, og styrer deretter.

Det spørs om ikke transport med hest og kjerre vil få en ny vår!