Monthly Archive for oktober, 2010

Er Posten under avvikling ?

Published on 22/10/2010 in Diverse. 1 Comment

Det Norske Postvesen har lange tradisjoner i dette landet, og har bidratt til at folk har kunnet holde kontakt med hverandre over lange distanser lenge før telefon, SMS og e-post. Men er Posten nå i ferd med å gå ut på dato?

Bakgrunnen for spørsmålet er en opplevelse jeg hadde på Sandvika Postkontor i går. Jeg hadde fått en hentelapp i postkassen, og skulle hente pakken på postkontoret. Da jeg kom frem sto det imidlertid en lapp om at postkontoret var flyttet til Løkketangen. Det er ikke store avstanden, så jeg spaserte bort dit. Underveis tenkte jeg som så at nå har man sikkert tatt tak for å øke kapasiteten og bedre kundeservicen.

Min erfaring med Sandvika Postkontor gjennom mange år er nemlig at det alltid er lang kø. Skal man på postkontoret for å hente noe, så må man sørge for at det ikke er noen presserende avtaler man skal rekke. Så jeg var ganske optimistisk, og så frem til å se hvordan det var blitt i nye lokaler.

Men skuffelsen var stor da jeg fikk se resultatet. Fra å være i relativt lyse lokaler, hvor det fantes gode muligheter for å sette seg ned å vente, fikk jeg nå følelsen av å komme inn i et kjellerlokale. Inntrykket var at dette var et rent industrilokale, hvor det ikke fantes vinduer til omverdenen som kunne slippe inn litt lys. Det sto noen pinnestoler lett spredd rundt i lokalet, men på langt nær nok til de menneskene som sto i kø.

Jeg skjønte fort at mitt håp om redusert ventetid måtte avskrives. Antallet kasser var halvert i forhold til i de gamle lokalene, og det var kun tre av dem som var betjent.

Betjeningen skal riktig nok ha all mulig honnør. De jobbet så svetten silte, og klarte å presse frem et smil til tross for kummerlige arbeidsforhold. Men som arbeidsgiver ville jeg frykte et nært forestående opprør eller masseoppsigelser. Folk burde slippe å jobbe under slike forhold i 2010.

Men på den annen side er formålet med denne omleggingen nettopp både å få ansatte til å slutte i sine stillinger, og å skremme publikum fra å komme. På meg fremsto det med all tydelighet at Posten er en etat under avvikling.

Jeg er innforstått med at Posten ikke kan leve av å levere personlige brev i vår tid med langt mer effektiv kommunikasjon via e-post, SMS og telefon. Men i min enfoldighet trodde jeg fremdeles at samfunnet hadde behov for Postens tjenester i forhold til pakker, regninger og forretningspost. Jeg har åpenbart tatt feil.

Jeg synes imidlertid det er underlig at man legger ned Posten bare litt av gangen, uten at man tar en debatt om dette. Det som nå foregår er en langsom avvikling av en tjeneste vi som samfunn har lært å sette pris på gjennom generasjoner. En tjeneste jeg mener det fremdeles er behov for.

Tillit til arbeidsgiver?

Published on 19/10/2010 in Personvern. 0 Comments

I forbindelse med elektroniske kjørebøker får vi ofte høre om ansatte som frykter at arbeidsgiver skal bruke systemet til å overvåke dem. Det har vært noen enkeltstående tilfeller av dette som har vært omtalt i pressen, og jeg har også skrevet om dette i et annet innlegg. Men kan dette være tilstrekkelig til å utløse frykt?

TØI laget en rapport for noen år siden som viser at 16 % av arbeidstagerne oppgir at de har liten eller ingen tillit til arbeidsgivere. Dette omtales som lavt av Datatilsynet, og er på samme nivå som danskene hadde i en EU-undersøkelse fra 2003. Danskene var de i Europa med høyest tillit til arbeidsgiver.

Når 84 % av arbeidstagere har tillit til sin arbeidsgiver, hvor kommer da denne frykten fra? Er det de få som roper høyt, mens den store majoriteten er taus? Jeg har selv gjennomført mange møter i bedrifter, hvor jeg har informert om hva elektronisk kjørebok er, hva skatteregelverket sier og gått igjennom bestemmelser i forhold til personvern. Det er ganske vanlig å oppleve at det er en av de tilstedeværende som engasjerer seg kraftig imot systemet, mens den store majoritet forholder seg rolig. I de fleste tilfeller kommer det også frem at de som er mest bekymret i forhold til personvern, også er de som har størst privat bruk av arbeidsgivers bil.

Argumentasjonen mot elektronisk kjørebok er ofte basert på overvåkningsspøkelset. Men når man har en så høy tillit til arbeidsgiver, hvorfor da denne frykten?

Dersom en arbeidsgiver ønsket å overvåke en ansatt, eller krenke vedkommende i forhold til personvern, så har de definitivt ikke behov for elektronisk kjørebok for å få til det. Arbeidsgiver er en av de som sitter på mest opplysninger om den enkelte i utgangspunktet. Vi kan nevne navn, personnummer, bankkonto, privatadresse, godt overblikk over familiesituasjon, god oversikt over helsesituasjonen, godt innsyn i den enkeltes privatøkonomi osv. Dersom en arbeidsgiver ville, er det mer enn nok krutt i dette til meget enkelt å stjele den enkeltes identitet.

Det at hver enkelt av oss oppgir all denne informasjonen til arbeidsgiver tyder på en stor grad av tillit. Dersom man ikke har denne tilliten, bør man velge seg en annen arbeidsgiver!

Dersom man disponerer en yrkesbil fra arbeidsgiver, har man ikke anledning til å benytte denne til privat formål uten at det utløser beskatning for fri bil. Ved å innføre en elektronisk kjørebok settes arbeidsgiver i stand til å ha nødvendig kontroll på at bilene ikke benyttes privat i strid med regelverket.

Det er min påstand at den frykten som oppstår i liten grad har med personvern å gjøre, men derimot er frykten for å miste et skattefritt gode. Et gode man i utgangspunktet ikke har, men som man har vendt seg til i strid med gjeldende skatteregler.

Omlegging av fastsettelse av skattefritak for kjøregodtgjørelse

Published on 06/10/2010 in Skatteregler. 0 Comments

I “alle år” har det vært slik at Statens Satser for kjøregodtgjørelse danner grunnlag for hvilket beløp som er skattefri godtgjørelse for bruk av egen bil i jobb. Det vil regjeringen nå ha slutt på.

Kanskje er det urettferdig, men jeg blir litt skeptisk når myndighetene vil endre på måten skattefritaket for kjøregodtgjørelse fastsettes på. I forslaget til statsbudsjett for 2011, som ble fremlagt i går, argumenteres det for en “Teknisk frikobling av skattereglene fra statens regulativer”.

Dette innebærer at hva partene i arbeidslivet kommer frem til i lønnsoppgjøret som godtgjørelse for bruk av egen bil, ikke uten videre vil videreføres som skattefri godtgjørelse. Hva som er skattefritt skal fremover ivaretas av Skattedirektoratets årlige takseringsregler.

Argumentasjonen for endringen er god, da man ser et prinsippielt problem i at et skattefritak fastsettes av partene i næringslivet og ikke av Finansdepartementet.

Nå skal riktignok regelverket utarbeides først, men vi kan fort komme i den situasjon at det oppnås enighet om nye godtgjørelsessatser ved lønnsoppgjøret, og at et eventuelt tillegg da blir skattepliktig frem til neste statsbudsjett vedtas og skattefrie satser blir justert.

Min skepsis utløses allikevel i første omgang av at det i samme forslag til statsbudsjett hevdes at kjøregodtgjørelsen innebærer et tap for staten, ved at det skattefrie beløpet er for høyt. Det står å lese:

“Ifølge statistikk over kostnader ved bilhold er de gjennomsnittlige variable kostnadene ved bruk av egen mellomstor dieselbil i overkant av 2 kroner per km. Differansen mellom statens satser og de reelle, variable kostnadene utgjør en skatteutgift på i størrelsesorden 1 910 mill. kroner i 2011.”

Her kan man fort mistenke en målsetning om å senke, eller fryse, det skattefrie beløpet for kjøregodtgjørelse, for å hente inn igjen et “tap” på nesten to milliarder kroner.

Problemet i logikken rundt dette “tapet” er at man ser ensidig på de variable kostnadene ved bruk av egen bil. Det at mange faktisk må anskaffe en bil grunnet behov i jobb ser man borti fra. Jeg har tidligere argumentert for en heving av gjeldende satser, basert bl.a. på analyser fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV). I forslaget som nå er kommet ser jeg en fare for at myndighetene vil gå motsatt vei.

Nå skal man imidlertid ikke ta sorgene på forskudd, men det er grunn til å være oppmerksom. I første runde vil Regjeringen ikke endre satsene, så 2011 vil være ganske forutsigbart. Men jeg ser med spenning fram til neste lønnsoppgjør i staten hvor statens satser blir justert.