Archive for the 'Personvern' Category

I Dagens Næringsliv på nett står det i dag en artikkel med tittelen “Overvåkningskrig på jobben“. Fagforbundet går hardt ut og sier “Legg til grunn at alt som kan spores til deg vil bli brukt mot deg.”

Det kan det jo være greit å være oppmerksom på. Utgangspunktet er igjen saken med Avfallsservice. Jeg sitter allikevel igjen med en litt flau smak i munnen, når oppfordringene går på å vokte seg for at det gale man gjør kan oppdages. Ville det ikke være bedre å oppfordre til å opptre ærlig og oppriktig? Dersom arbeidstaker faktisk hadde gjort jobben sin på en ordentlig måte, ville dette aldri blitt en sak. Som arbeidstaker selger man sin tid til arbeidsgiver. Da er det vel ikke mer enn rett og rimelig at man leverer den varen man tar betalt for!

I Avallsservicesaken har bruken av GPS-system fått stor oppmerksomhet i media. Og det er liten tvil om at arbeidsgiver har brutt Personopplysningsloven. Her har Datatilsynet sanksjonsmuligheter, som tilsynets leder Bjørn Erik Thon klart indikerer at de vil benytte.

Det er et betimelig spørmål om tilsynets sanksjonsmuligheter er store nok, men at de kan ilegge overtredelsesgebyr er det ingen tvil om. Og at dette kommer i denne saken regner jeg som sikkert.

Det media og Fagforbundet har viet overraskende lite interesse er imidlertid det faktum at arbeidstaker har svindlet sin arbeidsgiver. Det er dette denne saken har dreid seg om i rettsapparatet, og det er dette arbeidstaker er dømt for.

Jeg kan forstå media som ikke synes dette er spennende. De ønsker å selge aviser, og da er overvåkning et tema som selger bedre. Om dette er sakens kjerne eller ikke spiller mindre rolle i forhold til avissalget.

Jeg kan også forstå Fagforbundet. Det å fokusere saken på sakens kjerne, at deres medlem har svindlet sin arbeidsgiver, vil ikke fremme medlemmets interesser. Derfor kan det bidra til å tåkelegge saken å fokusere på overvåkningsdelen, noe de også har fått god hjelp til fra pressen.

Da er det betryggende å se at rettssystemet faktisk tar tak i det saken egentlig handler om, og dømmer på det grunnlag. Nå er det opp til Datatilsynet å ta tak i den mer perifere delen av denne saken som er overvåkningsdelen. Jeg har tiltro til at Datatilsynet vil gjøre det på en god måte.

Jeg er mye ute hos bedrifter og holder foredrag for de ansatte om skatteregler, personvern og elektroniske kjørebøker. Dette har jeg gjort på jevnlig basis siden 2007. I endel selskaper har det vært ganske stor motstand fra de ansatte ved innføring av elektroniske kjørebøker. Motstanden har i første rekke gitt seg uttrykk gjennom argumentasjon i forhold til personvernet.

I løpet av de siste månedene har jeg imidlertid registrert en ganske stor holdningsendring. Det er stadig oftere at ansatte i selskapene presser på internt for å få innført systemet. Viktigheten av personvernet er ikke redusert, men det er gjennomgående en tillit til at dette blir håndtert på en god måte. Samtidig er bevisstheten rundt de farer man har rent skattemessig ved manglende dokumentasjon på bilbruk blitt høyere.

Jeg har lenge hevdet at det er tre grupper ansatte som argumenterer mot elektronisk kjørebok. Argumentene er de samme, men årsaken bak er forskjellig.

Den første gruppen er oppriktig bekymret for sitt personvern. Dette skal man ta på alvor, og håndtere de personvernmessige tingene på en ordentlig måte og i henhold til lovverket.

Den andre gruppen misliker systemet da de ikke lengre kan benytte bilen privat. Dette kan det imidlertid ikke argumenteres for, og derfor benyttes personvernargumentet også her.

Den tredje gruppen misliker systemet da de ikke lengre kan benytte arbeidsgivers bil til svart arbeid på kveldstid og i helg.

Når argumentene kommer kan det være vanskelig å vite hvilken gruppe den som argumenterer tilhører, men det spiller til syvende og sist ingen rolle. Personvernspørsmålet må håndteres på en ordenlig måte uavhengig av årsaken til argumentet.

Men i det siste er det færre og færre som argumenterer i mot. Jeg tror dette skyldes at alle gruppene blir mindre. Dersom arbeidsgiver bryter personopplysningsloven vil dette få konsekvenser. Saken i Avfallsservice viser dette ganske tydelig. Det gjør at tilliten til at personmvernet ivaretas øker.

Risikoen ved å snyte på skatten, enten ved å bruke arbeidsgivers bil privat eller til svart arbeid, er økende. Skattemyndighetene har satt inn større ressurser på disse områdene, og dermed reduseres argumentasjonen mot systemet også av denne grunn.

Jeg ser det som positivt at man ønsker trygghet for at lover og regler følges. Dette stiller økte krav til leverandør og arbeidsgiver, og bidrar til å sikre at man opptrer i henhold til gjeldende lovverk. Jeg ser det også som meget positivt at det i større og større grad er samstemmighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om innføring av denne type systemer, spesielt siden systemene skal sikre både arbeidsgiver og arbeidstaker.

I dag har det vært mye oppmerksomhet i media rundt en sak fra tidligere i sommer. Både Dagbladet, VG og Aftenposten, samt flere radiostasjoner, slår opp saken hvor en ansatt er blitt sagt opp etter at det er avdekket at han har tatt lange pauser og samtidig skrevet overtid.

Den ansatte bestrider dette, men arbeidsgivers bevis er ganske sterke. Problemet oppstår når arbeidsgiver har avdekket dette via GPS-system i bilene. Jeg har tidligere skrevet om saken under overskriften Overvåkning?, og skal ikke gjenta det. Forutsatt at journalistene fremstiller saken riktig, tyder alt på at arbeidstaker har svindlet arbeidsgiver, og arbeidsgiver har avdekket dette på en ulovlig måte. Med andre ord: begge taper.

Hva skjedde med den nøytrale presse?
Noe jeg imidlertid finner sterkt kritikkverdig er pressens vinkling på saken. Fra alle kanter kritiseres arbeidsgiver. Ikke fordi han har sagt opp en utro tjener, men for måten han har avdekket det på. Jeg er helt enig i at fremgangsmåten til arbeidsgiver er kritikkverdig, men dette gjør ikke at arbeidstakers handlinger er blitt mindre kritikkverdige.

Pressens fremstilling av denne saken (og mange andre saker) er alt annet enn nøytral. Pressens oppgave som en nøytral og uhildet nyhetsformidler virker å tilhøre en fjern fortid. Pressen ser det som sin absolutt viktigste oppgave å skape overskrifter som sikrer lesere. I denne saken er det en nyhet at det er benyttet GPS-system for å avdekke kritikkverdige forhold. GPS-systemet innebærer en nyhet, at arbeidstaker og arbeidsgiver gjør noe som er kritikkverdig er dagligdags. Dermed er det omtale av GPS-systemet som selger aviser, og den balanserte fremstillingen av kritikkverdige forhold på begge sider blir uinteressant.

Jeg ønsker meg tilbake til en tid med en nøytral presse, og en tid hvor overskriften i en sak faktisk ga en riktig forventning om innholdet i teksten.

Datatilsynet har i dag lagt ut Personvernrapporten 2010. Dette ses på som Datatilsynets årsmelding. Interessant lesning for alle som er opptatt av personvern i dette landet.

Utklipp fra Personvernrapporten 2010

På side 18 står det også en liten notis relatert til elektroniske kjørebøker. Med overskriften “GPS-sporingen skremmer”. Datatilsynet har gjennom det siste året fått henvendelser fra arbeidstakere rundt bruk av GPS-teknologi i biler. Flere arbeidstakere har uttrykt bekymring rundt slike systemer og mener dette er overvåkning.

Bruken av systemene er hjemlet i personopplysningsloven §8, og er således “stuerene” i forhold til lovverket. Det som er vesentlig er imidlertid at systemene benyttes til det de er innført for, og ikke noe annet. Her er det bedriftenes internkontrollsystem som må regulere hvordan systemet benyttes. Så lenge bedriften har rutiner for dette, og overholder personopplysningslovens bestemmelser, er bruken av slike systemer til stor nytte for både bedriften og de ansatte.

Det jeg imidlertid stadig opplever er ansatte som er forbannet på løsningen, ikke grunnet overvåkning, men fordi de ikke lengre kan benytte yrkesbilene privat uten å skattelegges for dette. I møter med Datatilsynet har vi også fra den siden fått høre at de er klar over at personopplysningsloven i noen tilfeller benyttes som argumentasjon for å beholde et skattefritt gode.

Da er det godt å notere seg at både Datatilsynet, og fagforeninger vi har snakket med, er helt klare på at de ikke vil forsvare de ansattes “rett” til å snyte på skatten. Det skulle bare mangle, men det gjør også at argumentasjonen mot systemet vil dreie seg om personvern, uansett den egentlige årsaken.

Det er viktig at personvernet ivaretas på en god måte, derfor har jeg en løpende dialog med Datatilsynet rundt ABAX’ sine løsninger for å sikre at vi er innenfor gjeldende regelverk. Men når du kommer opp i diskusjoner rundt personvern og denne type løsninger, så still deg selv spørsmålet om hva som er den bakenforliggende årsak til eventuell motstand mot systemet. Det er mulig du blir overrasket over svaret.

Teknologisk innovasjon gjør hverdagen litt enklere. Det kan være banebrytende ny teknologi, eller nye og smarte bruksområder for allerede velkjente verktøy. Implementering av ny teknologi på arbeidsplassene må imidlertid gjennomføres i nær dialog med de ansatte, spesielt når teknologien utfordrer forhold vi normalt oppfatter å favne under den private sfæren.

Samfunnsdebatten rundt personvern og forholdet mellom arbeidstagere og arbeidsgivere er derfor viktig. Aftenposten omtaler søndag 4. oktober 2009 at ”montører i Bergen og Oslo gjør felles front mot trusselen om digitale GPS-styringssystemer på arbeidsplassene”. Tre dyktige montører er avbildet og stiller betimelige spørsmål knyttet til innføringen av de nye GPS-systemene for yrkesbiler.

Systemet er utviklet av ABAX, et lite norsk gründerselskap, som har jobbet med utvikling av en ny kjørebok, basert på GPS og GSM, siden 2007. Den norskutviklede kjøreboken oppdateres kontinuerlig og gjør hele jobben for de ansatte. Produktet ble offisielt lansert 14. august 2009 og har fått en svært god mottagelse. Ved utgangen av året hadde vi levert over 10 000 enheter.

Det er viktig å understreke at systemet ikke er designet for ”overvåkning av ansatte”. GPS-systemet forenkler hverdagen til yrkesbilbrukerne ved at den lovpålagte dokumentasjonen lages elektronisk. Produktet kan i andre tilfeller benyttes til flåtestyring, eller flåtekontroll, for å forbedre effektiviteten og konkurranseevnen til selskapene, noe som leder til tryggere arbeidsplasser.

Utgangspunktet er imidlertid at flere hundre tusen nordmenn disponerer yrkesbil. De som disponerer yrkesbil, men som ikke skatter av den, må dokumentere bilbruken og at bilen ikke benyttes privat. Bevisbyrden for at bilen ikke brukes privat, ligger både hos den som disponerer bilen og hos arbeidsgiverne. Arbeidsgiverne er også pålagt å ha ”en tilstrekkelig kontroll” med at bilene ikke benyttes privat. Føres det ikke kjørebok, kan ligningsmyndighetene skjønnsmessig beregne skatten til yrkesbilsjåføren. De økonomiske konsekvensene kan bli store, både for den ansatte og selskapet.

I artikkelen siteres en av de ansatte med: ”Vi vil heller betale noe skatt for å beholde muligheten til å bruke firmabilen enkelte ganger til private gjøremål.” I dette ligger det en innrømmelse av at bilene brukes noe privat, iht. skattereglene skal vedkommende da beskattes for fri bil, i motsatt fall er det skatteunndragelse. Jeg velger å tro at denne private bruken har lite omfang, og at den det gjelder ikke er klar over hvilken skattemessig risiko vedkommende og arbeidsgiver løper ved slik bruk. Ved et bokettersyn kan regningen i et slikt tilfelle bli på flere hundre tusen kroner, både for den ansatte og for arbeidsgiver. En debatt om endrede skatteregler kan også være på sin plass, men den aktuelle situasjonen baserer seg på de gjeldende regler, som både bedriften og de ansatte må forholde seg til.

Datatilsynet stiller strenge krav til selskaper som skal innføre slike systemer. Innføring av elektroniske kjørebøker er imidlertid hjemlet i lovverket, da den skattemessige risikoen de ansatte og bedriften løper uten god dokumentasjon er formidabel.

For å innføre systemer med flåtekontroll må selskapets effektiviseringsgevinster sees opp mot ulempene systemene kan medføre for de ansatte. Datatilsynet stiller klare krav til behovsvurdering, ikke bare av løsningen, men også i forhold til hvem i selskapet som har tilgang til informasjonen. Videre stilles det blant annet krav til sletterutiner og adgangskontroll.

Vi har vært i dialog med selskapene som er omtalt i Aftenposten-artikkelen. De omtalte selskapene har gjennomført en grundig vurdering av utfordringene knyttet til personvern, samt iverksatt en rekke tiltakt for å ivareta Datatilsynets retningslinjer.

Vi var svært oppmerksomme på hensynet til personvern under produktviklingen, samt på å møte alle kravene fra Datatilsynet. Samtidig har vi avholdt møter med de store arbeidstakerorganisasjonene. Tidlig involvering av de ansatte, de tillitsvalgte og de tillitsvalgtes organisasjoner har vært svært viktig for oss. Arbeidet er imidlertid langt fra avsluttet, noe artikkelen i Aftenposten understreker. Vi ønsker imidlertid debatten velkommen og ser frem til å presentere vår kjørebokløsning for enda flere. Ansvarlige arbeidsgivere ordner rett og slett kjøreboken for sine ansatte.