Archive for the 'Skatteregler' Category

Om å feie for egen bildør

Published on 15/02/2012 in Skatteregler. 0 Comments Tags: , , , , , .

Av Pål Kamfjord

De siste årene har skatteetaten strammet inn på bruk av yrkesbil privat, og en rekke bedrifter og ansatte har fått problemer under bokettersyn når kjørebøkene ikke ble godkjent. Både bedrifter og ansatte har måttet betale store beløp til staten, og bevisbyrden ligger hos bedrift og den enkelte ansatte. I tillegg gir regelverket slik det er i dag rom for synsing, og praktisering av regelverket varierer fra skatt-Sør til skatt-Nord, og fra Skatt-Øst til Skatt Vest.

At det å disponere firmaets bil skal sees på som et gode, og følgelig er skattepliktig er de fleste enige om. Det å la være å skatte for bil som benyttes privat er likestilt med å stjele fra felleskassa, og dette skal ikke aksepteres. Skatteetaten regner med at det blir jukset med yrkesbil for 4,5 milliarder kroner årlig, og tiden hvor det var et akseptert «gode» for de ansatte er forbi.

Men hvordan praktiseres dette i det offentlige? Feies det for egen (bil)dør? Min påstand er at dette ikke er tilfelle. Det kan legges fram tresifret tilfeller der private bedrifter er tatt i bokettersyn og blitt straffet for manglende eller dårlige kjørebøker, straffen har rammet både den ansatte og bedriften. Etter å ha lest 20 kommunerevisjonsrapporter virker det klart at også kommunale foretak blir bedt om å legge fram kjørebøker, forskjellen er at straffen på det strengeste har begrenset seg til «en anbefaling» om innføring av kjørebok.

Under en kontroll i Trondheim ble 27 private firmaer sjekket for kjørebøker. Kun 3 hadde dokumentasjon som ble godkjent av skatteetaten. 24 firmaer fikk til sammen en regning på 5,2 millioner kroner, dette ble betalt både av firmaene og av de ansatte.

Stat og kommune har enorme bilparker, men mangler i de fleste tilfeller kontroll på bruk. Det oppleves som urettferdig at det private næringsliv blir jaktet med stadig mer aggressivitet (bush-kontroller etc), mens det offentlige ved en kontroll ikke løper annen risiko ved ulovlig bruk av arbeidsgivers bilpark enn en «anbefaling».
Hvem er det så som er ansvarlig for å undersøke kommunenes kjørebøker? Utrolig nok er det kommunen selv i form av skatteoppkreveren. Det er de samme personene som sjekker de private selskapene som sjekker kommunen. Det er det samme regelverket som gjelder. Men det er så langt bare det private næringslivet som har måttet betale regningen for tapte skatteinntekter. Vi snakker her om et klassisk «bukken og havresekken» scenario.

Når det kommer til bilparker havner kommune og stat helt i toppskiktet når det kommer til antall biler i bilparken. I en av kommunene i Vestfold disponerer hjemmehjelp/omsorg alene godt over 100 biler. Er det noen grunn til å tro at denne kommunes tjenestebiler benyttes mindre privat enn i et privateid firma med over 100 biler? La oss få se på kjørebøkene! For i følge regelverket og skatteetaten er kommunen skyldig i privat bruk, med mindre de kan bevise det motsatte.

Har du kontroll på skattefella?

Published on 27/01/2012 in Skatteregler. 2 Comments

På www.na24.no er det nå publisert en artikkel, hvor undertegnede er sitert. Artikkelen beskriver hvilken formidabel risiko norske arbeidstagere løper dersom de ikke har tilfredsstillende dokumentasjon på bruk av yrkesbil.

De bakenforliggende årsakene til problemet er flere, men det er i første rekke tre ting jeg vil trekke frem:

  1. Det er en mangeårig praksis at brukere av yrkesbil også har benyttet bilen til privat formål. Dette har skjedd med mer eller mindre stilltiende aksept fra arbeidsgivere.
  2. Regelverket rundt bruk av yrkesbiler er uoversiktlig, med mange elementer som inneholder et element av skjønnsmessig vurdering.
  3. I skattesaker er det en omvendt bevisbyrde. Dersom ligningsmyndigheten mener å ha grunn til å tro at en bil har vært benyttet privat så påhviler det skattyter å dokumentere det motsatte.

Praksisen nevnt over kan man se tydelig dersom man kikker på stillingsannonser fra endel år tilbake. Det var vanlig ordlyd at “bil følger stillingen”. Implisitt i dette lå at man kunne benytte denne bilen også privat, uten at det medførte beskatning. Dette ble et nødvendig element for å trekke til seg dyktige medarbeidere. Når man så begynte i stillingen var det også vanlig at man signerte på en bilinstruks om at man ikke skulle benytte bilen privat, samtidig som man muntlig fikk beskjed om at man kunne benytte bilen fritt. Bilinstruksen var laget for at arbeidsgiver skulle ha ryggen fri ved en kontroll. Dette er gjennomskuet av ligningsmyndighetene for lenge siden, og det er nå nedfelt i Lignings-ABC at en slik avtale/instruks ikke skal tillegges vekt.

At regelverket er uoversiktlig er det alminnelig enighet om. Typiske eksempler på dette er:

  • Definisjonen av om en bil er egnet til privat bruk eller ikke, som er en lang rekke av uklare synsinger.
  • Regelverket for sporadisk bruk, som ikke definerer hvor mye (antall ganger eller kilometer) som aksepteres som sporadisk bruk.
  • En nesten ukjent bestemmelse om at dersom man benytter en bil til sporadisk bruk, så må det være en annen bil enn den man til daglig benytter i sitt arbeid.
  • Definisjonen av Fast Arbeidssted, som de som kjenner regelverket fremdeles sliter med å forstå konsekvensen av. En regel som det er en nesten uoverstigelig administrativ utfordring å etterleve.

Denne listen kan gjøres vesentlig lengre, men dette gir en liten illustrasjon av hva det er snakk om. Det å ha så store elementer som er basert på skjønnsutøvelse innebærer en trussel mot rettsikkerheten til den enkelte. Siden regelverket er vanskelig å forstå blir det selvfølgelig også vanskelig å innrette seg riktig.

Dette bringer oss over i neste punkt. For selv om man gjør så godt man kan, og tror man har sitt på det tørre, løper man allikevel en stor økonomisk risiko dersom ligningsmyndighetene skulle mene å ha grunn til å tro at man ikke har fulgt reglene godt nok. Da sitter man selv med bevisbyrden. Skatteregelverket er innrettet slik at dersom det ikke kan fremlegges tilstrekkelig bevis for at man har fulgt regelverket, så skal “ligningsmyndighetene etter en konkret vurdering legge til grunn hva de finner mest sannsynlig”. Med denne type bestemmelser settes den enkeltes rettsikkerhet i fare. Konsekvensen er at dersom man aldri har benyttet en yrkesbil til private formål, vil man allikevel kunne bli beskattet for fri bil så lenge man ikke kan dokumentere sin uskyld.

For å unngå å havne i denne skattefella er det to ting som gjelder:

  1. Bruk ikke yrkesbilen til private formål.
  2. Sørg for å kunne dokumentere at all bruk av bilen er yrkeskjøring.

I praksis har det vist seg at en nøyaktig utfylt kjørebok er den eneste dokumentasjon som vil godtas. Så selv om det formelt sett ikke er krav om kjørebok, er det reelt sett et krav at denne forefinnes ved en kontroll.

Fristen for lønnsinnberetning nærmer seg!

Published on 07/01/2012 in Skatteregler. 0 Comments

31. Januar 2012 er fristen for lønnsinnberetning for 2011 (på Altinn). De skattepliktige goder ansatte har hatt fra arbeidsgiver i 2011, er arbeidsgiver pliktig til å innrapportere til myndighetene innen denne dato.

De aller fleste bedrifter har gode rutiner for dette, ihvertfall hva gjelder lønn, telefon, aviser etc. Når det gjelder bil er imidlertid forholdet anderledes. Ordinære firmabiler fungerer for de fleste, men yrkesbiler er litt anderledes.

I utgangspunktet skal ikke en yrkesbil (håndverker-/servicebil) benyttes privat overhode. Det er imidlertid mange som tøyer dette regelverket noe, og benytter yrkesbilen til større eller mindre private ærender.

Dette er arbeidsgiver pliktig til å føre kontroll med, og dersom bilen benyttes privat skal den ansatte lønnsinnberettes for fri bil fullt ut for hele året.

Enkelte bedrifter får her direkte gale råd fra sin revisor. Enkelte revisorer hevder at bedriften kan innberette privat kjøring med selkapets bil basert på faktisk kjørte kilometer. Dette er direkte galt, og bedrifter som velger å følge et slikt råd løper en formidabel risiko. Ved å stole på dette er det lett å slippe opp litt for at de ansatte kan benytte bilen privat, og så innrapporterer man de faktiske kjørte kilometerne. Siden dette er i strid med regelverket, oppnår man følgende:

  • De ansatte benytter bilen privat, og skal dermed beskattes for fri bil fullt ut.
  • Bedriften skal betale arbeidsgiveravgift for fordelen av fri bil.
  • Momsfradraget for bil og driftskostnadene på bilparken skal reduseres
  • Bedriften har innrapportert faktisk kjørte kilometer, og har dermed informert myndighetene om at bilen benyttes privat. Men siden det er innrapportert faktisk kjørte kilometer, så er innrapporteringen mangelfull, og dermed gjenstand for tilleggsskatt.

    • Dersom man har en revisor som har anbefalt dette, og man har fulgt rådet, har man bare frem til 31/1 på å få rettet opp dette.

    Forslag om nye satser for kjøregodtgjørelse

    Published on 18/10/2011 in Skatteregler. 0 Comments

    I forslaget til statsbudsjett for 2012 foreslås det økning i satsene for skattefri kjøregodtgjørelse. Det er snart to år siden forrige justering, så økningen er ikke mer enn det som er nødvendig for å holde tritt med prisutviklingen.

    Det er tre ting som skal økes:
    - Antall kilometer hvor man kan benytte høyeste sats øker fra 9.000 til 10.000 km.
    - Høyeste sats øker fra kr. 3,65 pr. km. til kr. 3,90 pr. km. En økning på 6,8 %.
    - Satsen utover 10.000 km. øker fra kr. 3,00 til kr. 3,25. En økning på 8,3 %.

    Hvor stor prosentvis økning man får er avhengig av hvor mye man kjører. Mest oppnår de som kjører 10.000 km. i året, med 8.8 %.

    Noe som også er interessant her, er at fra 1. januar 2012 er statens satser for kjøregodtgjørelse avvikende fra de skattefrie satsene. I oktober 2010 ble de skattefrie satsene skilt fra statens satser, noe jeg omtalte i et innlegg den 6. oktober 2010.

    Siden statens satser normalt fastsettes i forbindelse med lønnsoppgjøret, vil disse sannsynligvis justeres 1. mai 2012. Dermed kan vi ihvertfall se frem til fire måneder hvor disse satsene ikke er like. Samtidig legger regjeringen her en kraftig føring for hva resultatet i lønnsoppgjøret skal bli hva gjelder statens satser. Jeg er litt spent på å se resultatet av lønnsoppgjøret på dette punkt, men det vil overraske meg stort om det blir forskjellig fra det som blir stående i statsbudsjettet.

    Om statens satser blir avvikende fra de skattefrie satsene, blir det spennende å se om man i det private næringsliv vil fortsette å følge statens satser, eller om man legger seg på det som blir de skattefrie satsene.

    Revisors ansvar

    Published on 30/08/2011 in Skatteregler. 0 Comments

    I mitt virke er jeg stadig i kontakt med revisorer, og jeg observerer varierende kompetanse i denne yrkesgruppen, slik det er i de fleste andre.

    Det som imidlertid er litt farlig med revisorstanden er at kundene har en tendens til å stole blindt på sin revisor. Dette til tross for at den eneste dokumenterte kunnskap er at vedkommende faktisk har en revisortittel. Tittelen kan være av gammel dato, og som i alle andre yrker er engasjementet rundt faglig oppdatering varierende.

    Et ferskt eksempel er en kunde vi var i dialog med, som forsto risikoen ved manglende dokumentasjon på bilbruk, og ønsket å sørge for at ting var ordentlig i bedriften. Dette både for å sikre bedriftens omdømme og økonomi. Som hos så mange andre bedrifter var det utarbeidet en bilinstruks, hvor det klart fremkommer at de ansatte ikke har lov til å benytte yrkesbilen privat. Bilene parkeres hjemme hos de ansatte om natten, bl.a. fordi de kjører direkte ut til kunder om morgenen.

    Så langt er alt vel. Men i sin iver etter å gjøre ting ordentlig ringer bedriften til sin revisor, for også der å få en bekreftelse på at det er fornuftig for selskapet å kunne dokumentere bruken av yrkesbil. Revisor sitter åpenbart med manglende kjennskap til regelverket, og svarer at det er helt unødvendig for bedriften å foreta seg noe, da det er de ansatte selv som sitter med ansvaret og risikoen.

    Her har revisor feil på alle punkter.

    Lignings-ABC sier klart at dersom man ikke kan dokumentere yrkeskjøringen, f.eks. ved en kjørebok som kan godtas, skal yrkeskjøringen fastsettes ved skjønn. Revisor anbefaler med andre ord å ikke dokumentere de faktiske forhold, men overlater bedriften og de ansatte til ligningsmyndighetenes skjønn.

    Bilinstruksen som sier at de ansatte ikke skal benytte yrkesbilen privat skal ikke tillegges vekt ved kontroll fra ligningsmyndighetene. Det fremkommer klart av Lignings-ABC under kapittelet Bil – privat bruk pkt. 5.4. Unntaket er dersom bedriften har tilfredsstillende kontroll på at bilene ikke benyttes privat. All den tid bilene står parkert hjemme hos den ansatte om natten, har bedriften ingen kontroll på om bilene benyttes privat. Dersom bedriften hadde innført ABAX elektronisk kjørebok ville de fått denne kontrollen, og kunne slik overholdt kravene i Lignings-ABC.

    Ved å følge revisors råd, oppfylles IKKE kontrollansvaret i Lignings-ABC, og bedriften utsettes for risiko.

    Revisor sa også at det er den ansatte sitter med risikoen. Dette er feil! Riktignok har den ansatte en risiko, men selskapets økonomiske risiko er også betydelig.

    Dersom en ansatt blir etterlignet for å ha brukt bilen privat, må selskapet svare arbeidsgiveravgift av det skattepliktige beløpet. I tillegg er det slik at selskapet har en innrapporteringsplikt for alle skattepliktige fordeler de ansatte har. Selskapet har ikke oppfylt denne plikten, og vil få en tilleggsavgift på dette.

    I tillegg er det et momsspørsmål. På en yrkesbil kan bedriften utgiftsføre hele momsbeløpet dersom bilen kun benyttes i yrkessammenheng. Dersom det blir avdekket at bilen også benyttes privat, risikerer bedriften å måtte tilbakebetale hele momsbeløpet pluss tilleggsavgift.

    Legger man sammen arbeidsgiveravgift, moms, tilleggsavgifter og renter, forutsetter etterligning tre år tilbake i tid og tar utgangspunkt i en bilpris på kr. 300.000, risikerer bedriften å måtte betale ca. kr. 191.000,-.

    Det bringer oss tilbake til der vi startet. Hvilket ansvar sitter revisor med her? Bedriften stoler på sin revisor, som skal stå for fagkunnskap. Men det er bedriften og de ansatte som må betale regningen. Revisor kommer med svært dårlige og feilaktige råd, men er helt uten ansvar.

    Den anbefalingen jeg pleier å gi til kunder som kommer i en slik situasjon, er at de skal be revisor signere for at han tar det økonomiske ansvaret bedriften løper. Så langt er det ingen revisorer som har villet gjøre dette.

    Man kan jo undres på hvorfor de ikke stoler på sine egne råd….

    Er denne regelen foreldet?

    Published on 10/03/2011 in Skatteregler. 2 Comments

    Gjeldende regelverk for beskatning av privat bruk av bil begynner å bli gammelt. Skatteberegningen har stadig vært justert, men grensedragningen for privat bruk av bil har stått uendret i en årrekke. Samfunnet og teknologien utvikler seg, men regelverket står stille. Er det på tide med en oppdatering?

    Det er flere punkter i regelverket som man kan stille spørsmålstegn ved, men jeg vil her trekke frem reglene for beskatning av arbeidsreise. Arbeidsreise er kjøring mellom hjem og fast arbeidssted. Denne transporten er i utgangspunktet privat, da det å komme seg til og fra arbeid er et privat anliggende. For ansatte som ikke disponerer bil fra arbeidsgiver, må de betale for dette selv. Det er da ikke mer enn rettferdig at ansatte som får dette dekket av arbeidsgiver må betale skatt for denne fordelen. Det er dypt forankret i det rettferdighetsprinsipp skattereglene er bygget på.

    Det er imidlertid et men her. Regelen er slik at dersom bilen anses uegnet for privat bruk, kan den ansatte betale skatt for faktisk kjørte kilometer mellom hjem og arbeidssted. Dersom bilen imidlertid anses egnet for privat bruk, vil man bli skattepliktig fullt ut for fri bil selv om man ikke har annen privatkjøring enn mellom hjem og fast arbeidssted. Jeg sliter med å se rettferdigheten i denne regelen.

    Det er slik at en varebil i seg selv ikke anses for uegnet til privat bruk, mens en bil som har faste innredninger og/eller store mengder av verktøy og utstyr vil kunne anses for uegnet til privat bruk.

    Hvorfor er det slik at fordelen ved å kjøre mellom hjem og fast arbeidssted øker dersom man har et tomt varerom? For den ansatte er det samme transport i begge tilfeller. Denne regelen er etter min oppfatning urimelig, og strider mot det rettferdighetsprinsipp som er omtalt over.

    Begrunnelsen bak regelverket kan nok ha vært fornuftig den gang det ble laget. Når man har en bil som er egnet til privat bruk hjemme, er det ikke usannsynlig at den også brukes privat.

    Verden har imidlertid gått videre. Det finnes nå enkle måter å kunne dokumentere at bilen faktisk ikke benyttes til annen privatkjøring enn mellom hjem og fast arbeidssted. Det gir grunnlag for å fjerne kravet om at bilen skal anses for uegnet til privat bruk for å unngå beskatning for fri bil. Isteden kan man øke kravet til dokumentasjon for at bilen faktisk ikke er brukt privat.

    En slik regelendring vil medføre flere fordeler:

  • Regelverket blir oppfattet som mer rettferdig
  • Regelverket blir enklere å praktisere, ved at man fjerner den skjønnsmessige vurderingen av om bilen er egnet til privat bruk.
  • Det blir enklere for ansatte og bedrift å holde seg innenfor regelverket. I dag er det slik at mange tror de er innenfor regelverket, men ved at skattemyndighetene har en annen vurdering av bilen enn arbeidsgiver, er man allikevel på utsiden.

    • ABAX vil fremme forslag om at regelverket blir justert på dette punkt.

    Bruker firmabil uten å betale skatt

    Published on 21/01/2011 in Skatteregler. 0 Comments

    Skatt Øst gikk den 20. januar 2011 ut med at halvparten av de som disponerer firmabil i Norge bruker denne privat uten å skatte av den.

    Dette ble gjengitt bl.a. på P4: P4 nyheter – 20 jan 2011. På NRK er det også en artikkel om saken: NRK Østlandssendingen. Tallene er formidlable, og når man summerer innebærer dette en skatteunndragelse på drøyt 5 mrd. kroner i året hva gjelder yrkesbiler.

    Det er imidlertid også en annen side av denne saken. En ting er brukere av personbiler, som disponerer den privat. Her er det vanskelig å se på dette som annet enn bevisst skatteundragelse. Men når det gjelder brukere av yrkesbil er bildet litt mer nyansert.

    Den typiske håndtverker disponerer ofte en yrkesbil i sin jobb. Dette er en nødvendighet for at han skal få utført jobben sin. De fleste er klar over at bilen ikke skal benyttes til private ærend, utover det rent sporadiske. Det ligger nemlig en åpning i regelverket for såkalt “sporadisk bruk”. Det finnes imidlertid ikke noen definisjon på hvor mye som kan aksepteres som sporadisk. I tilegg er regelen også slik at den sporadiske bruken forutsetter at man benytter en annen bil enn den man disponerer i det daglige, en detalj som svært få er klar over.

    Jeg er jevnlig i dialog med bedrifter, regnskapsfører, revisorer og skatteetaten om disse spørsmålene. For alle disse er min erfaring at det finnes huller i kunnskapene.

    Skatt Nord har høsten 2010 holdt flere kurs om emnet i sin region. Resultatet har desverre blitt at mange sitter igjen med en direkte gal oppfatning av reglene. Den skriftlige informasjonen kan være riktig nok, men det er skrevet slik at mottaker ikke forstår det.

    Ja, det unndras store midler årlig fra beskatning, som er et stort sammfunnsproblem. Skatt Øst varsler også iht. NRK ytterligere intensivering av sin kontrollvirksomhet.

    Jeg er imidlertid imponert over hvor stort ansvar bedriftene tar for å få kontroll på dette. ABAX har gjennom de siste to årene hatt en fantastisk kundetilstrømning fra bedrifter som:

    1. Ønsker å følge regelverket
    2. Ser at de ikke har tilfredsstillende dokumentasjon på bruk av yrkesbilene’
    3. Vil ivareta sine ansattes interesser ved å skjerme dem for en formidabel tilleggsskatt
    4. Har evne og vilje til å ta tak i problemet og finne en løsning

    Vi oppfatter gjennomgående at arbeidsgiverne ønsker at regelverket skal følges, og forsøker etter beste evne. Regelverket er imidlertid omfattende og ganske komplisert i forhold til den virksomhet selskapene driver.

    Dette ser vi også på vår kundemasse. Vi har i dag over 30.000 aktive enheter i markedet. Hovedtyngden av dette brukes av bedrifter som har en park av yrkesbiler. Bedrifter som tar ansvar for sine ansatte, og forsøker etter beste evne å få en travel hverdag til å fungere sammen med et komplisert regelverk.

    Omlegging av fastsettelse av skattefritak for kjøregodtgjørelse

    Published on 06/10/2010 in Skatteregler. 0 Comments

    I “alle år” har det vært slik at Statens Satser for kjøregodtgjørelse danner grunnlag for hvilket beløp som er skattefri godtgjørelse for bruk av egen bil i jobb. Det vil regjeringen nå ha slutt på.

    Kanskje er det urettferdig, men jeg blir litt skeptisk når myndighetene vil endre på måten skattefritaket for kjøregodtgjørelse fastsettes på. I forslaget til statsbudsjett for 2011, som ble fremlagt i går, argumenteres det for en “Teknisk frikobling av skattereglene fra statens regulativer”.

    Dette innebærer at hva partene i arbeidslivet kommer frem til i lønnsoppgjøret som godtgjørelse for bruk av egen bil, ikke uten videre vil videreføres som skattefri godtgjørelse. Hva som er skattefritt skal fremover ivaretas av Skattedirektoratets årlige takseringsregler.

    Argumentasjonen for endringen er god, da man ser et prinsippielt problem i at et skattefritak fastsettes av partene i næringslivet og ikke av Finansdepartementet.

    Nå skal riktignok regelverket utarbeides først, men vi kan fort komme i den situasjon at det oppnås enighet om nye godtgjørelsessatser ved lønnsoppgjøret, og at et eventuelt tillegg da blir skattepliktig frem til neste statsbudsjett vedtas og skattefrie satser blir justert.

    Min skepsis utløses allikevel i første omgang av at det i samme forslag til statsbudsjett hevdes at kjøregodtgjørelsen innebærer et tap for staten, ved at det skattefrie beløpet er for høyt. Det står å lese:

    “Ifølge statistikk over kostnader ved bilhold er de gjennomsnittlige variable kostnadene ved bruk av egen mellomstor dieselbil i overkant av 2 kroner per km. Differansen mellom statens satser og de reelle, variable kostnadene utgjør en skatteutgift på i størrelsesorden 1 910 mill. kroner i 2011.”

    Her kan man fort mistenke en målsetning om å senke, eller fryse, det skattefrie beløpet for kjøregodtgjørelse, for å hente inn igjen et “tap” på nesten to milliarder kroner.

    Problemet i logikken rundt dette “tapet” er at man ser ensidig på de variable kostnadene ved bruk av egen bil. Det at mange faktisk må anskaffe en bil grunnet behov i jobb ser man borti fra. Jeg har tidligere argumentert for en heving av gjeldende satser, basert bl.a. på analyser fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV). I forslaget som nå er kommet ser jeg en fare for at myndighetene vil gå motsatt vei.

    Nå skal man imidlertid ikke ta sorgene på forskudd, men det er grunn til å være oppmerksom. I første runde vil Regjeringen ikke endre satsene, så 2011 vil være ganske forutsigbart. Men jeg ser med spenning fram til neste lønnsoppgjør i staten hvor statens satser blir justert.

    Mangelfull informasjon fra skattemyndighetene

    Published on 30/04/2010 in Skatteregler. 0 Comments

    ABAX jobber med salg av elektroniske kjørebøker. Et marked for oss er bedrifter som har yrkesbiler, biler som kun skal benyttes i tjeneste og ikke privat. Brukerne av disse bilene skal ikke skattelegges så lenge de ikke bruker bilen privat. Ved privat bruk skal den enkelte skattlegges for fri bil. Informasjonen om dette regelverket er svært mangelfull, og til dels gal, fra skattemyndighetenes side.

    Skatteregelverket for bil er omfattende, og ganske komplisert for mange. Som borger i dette landet plikter man å kjenne gjeldende lover og regler, og overholde disse. Men det har seg jo nå tross alt slik at vi ikke er utdannede jurister alle sammen. Å tro at den enkelte ansatte og bedriftsleder skal sette seg ned og finlese regelverket er å håpe mye. Å også tro at de faktisk vil forstå bestemmelsene, er ren utopi. Problemet vokser dramatisk når man ser hvilke konsekvenser det vil kunne medføre om regelverket brytes. En ansatt som disponerer en yrkesbil, og mer eller mindre uforvarende benytter den til litt privatkjøring, kan i ytterste konsekvens riskere en skatte- og avgiftssmell i millionklassen. Det beløpet vil først oppstå dersom man blir etterlignet 10 år tilbake i tid, normalen er tre. Da vil beløpet fort kunne bli i størrelsesorden 150 – 250.000, som for mange er mer enn ille nok. Risikoen for bedriften er tilsvarende, pr. bil. Dette er et hovedsatsningsområde for skatteoppkreverne i 2010.

    Som sagt innledningsvis jobber vi i dette markedet, og har daglig møter med bedriftsledere om elektroniske kjørebøker og skatteregler for biler. Gjennomgående er vår erfaring at bedriftsledere kun har en overfladisk kjennskap til regelverket, og tilnærmet ingen kjennskap til hvilken risiko bedriften og de ansatte løper ved manglende dokumentasjon.

    Hva er så årsaken til det? Manglende interesse? Nei jeg tror ikke det. Konsekvensene av å bryte regelverket kan være så dramatiske for både bedriften og de ansatte, at interessen er nok definitivt tilstede, men de mangler informasjon. Det har riktig nok vært noen avisartikler om problemstillingen, men en god informasjon fra myndighetene mangler. Så spørr man seg, kan de ikke bare ringe å forhøre seg da? Jo selvfølgelig kan man det, men da er det noen grunnleggende ting som må på plass. For det første må man ha en oppfatning av at dette faktisk er et problem, noe mange mangler, og andre smertelig har fått erfare. Dernest må man ha noen å spørre, som faktisk kjenner svaret, og det er en større utfordring.

    Jeg har selv mange ganger stilt spørsmål til skattemyndighetene om regelverket. Noen ganger fordi jeg har vært usikker, men etterhvert langt hyppigere for å sjekke ut kunnskapsnivået. Jeg har stilt samme spørsmål til forskjellige kontorer/personer i skatteetaten, og får som regel like mange forskjellige svar som antallet personer jeg spørr. Jeg har også opplevd å få fire forskjellige svar på samme spørmål, hvor alle svarene er gale. Det opplever jeg som ganske dramatisk.

    Vi sitter her med en etat med nesten uinnskrenket makt. I skattesaker er det en omvendt bevisbyrde, som i dette tilfellet innebærer at dersom skattemyndighetene mener å kunne tro at noen har benyttet en yrkesbil privat, vil de bli beskattet for fri bil (med tilleggsskatt og renter) med mindre de kan bevise sin uskyld. Når de som da skal informere om regelverket gir gal informasjon, reiser dette noen grunnleggende spørsmål rundt rettssikkerheten her i landet. Man kan med andre ord være i en situasjon hvor man er usikker på regelen, stiller et spørsmål til skatteetaten om reglene og forholder seg lojalt til svaret. Ved et bokettersyn kan man så risikere at ligningsfunksjonæren ikke er enig i det som er gjort, og man blir skattelagt for privat bruk av bil. Der forsvant den rettssikkerheten.

    Vi har en situasjon hvor de som forvalter regelverket har etablert servicefunksjoner overfor publikum for å svare på spørsmål om regelverket. Dette for å bidra til at regelverket følges. Den store informasjonsmissen skattemyndighetene gjør er intern. De som sitter på denne servicefunksjonen må gis en mye grundiger opplæring, og man må sørge for at de spørsmål som blir mottatt blir korrekt besvart.

    Hvordan kan man forvente at ansatte og ledere i en bedrift skal kjenne regelverket, når skattemyndighetene selv i mange tilfeller viser at de heller ikke kan det?

    Nye satser for kjøregodtgjørelse fra 1. mars

    Published on 25/03/2010 in Skatteregler. 4 Comments

    Etter å ha vært uendret i to år ble Statens satser for kjøregodtgjørelse øket fra 1. mars 2010. Det var på høy tid, men fremdeles er ikke godtgjørelsen i nærheten av å dekke de reelle kostnadene.

    De nye satsene er kr. 3,65 pr. km inntil 9000 km i året, og kr. 3,00 for det overskytende. I følge Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) er kostnaden pr. km. for å drifte en gjennomsnittlig familiebil kr. 5,19 pr. kilometer dersom bilen går 20.000 i året. Kostnad pr. kilometer øker når kjørelengden reduseres, og går ned når kjørelengden øker. Men også ved en årlig kjørelengde på 30.000 er kostnaden godt over statens satser for kjøregodtgjørelse.

    Ca. gjennomsnittlig kjørelengde for privateide biler i Norge er 15.000 kilometer. For de som bruker bilen også i arbeid er det naturlig at gjennomsnittet øker noe, så å ta utgangspunkt i 20.000 kilometer pr. år vil være naturlig. På dette nivået er det med andre ord rent tap for arbeidstaker å benytte egen bil i jobb.

    Hva er så begrunnelsen for at satsene ligger så mye lavere enn de reelle kostnader? Utgangspunktet er at det baseres på at den enkelte allerede har bil, og ville kjøpt den samme bilen selv om man ikke hadde benyttet denne i jobb. Satsene skal med andre ord ikke dekke det verditapet har som følge av den ordinære privat bruken, og det faktum at den blir eldre. Satsene skal kun dekke de faktiske kostnader for det antall kilometer man kjører i næring, og kun det verditap disse kilometrene påfører bilen.

    Det er her jeg mener at forutsetningene er gale. Riktig nok er det mange som kun kjører svært få kilometer i jobb, og hvor denne argumentasjonen holder. Men det antall kilometer disse står for er lavt i forhold til totalen. Det burde vært lagt mer vekt på de som må anskaffe seg en bil for å kunne fylle den stillingen de er ansatt i. Alle kostnader de har til bil, også det meste av verditapet, er en næringsutgift, og dekning av dette burde vært fradragsberettiget i sin helhet. Med utgangspunkt i OFV sine tall skulle kilometersatsen vært kr. 5,19 pr. kilometer, ikke kr. 3,65. Det er med andre ord på sin plass med en ytterligere økning på 42% for å komme opp på et nivå som står i forhold til de faktiske kostnader.

    Resultatet av at satsene er for lave er to. For det første er det svært mange i dette land som taper penger på å benytte egen bil i jobb. Det å benytte bilen er ofte en nødvendighet for å få utført jobben. For det andre er det også en ganske stor gruppe som ender opp med å skrive kjøreboken “med gaffel”. Sidene satsene er for lave lar mange seg friste til å legge på litt ekstra. Dette er i realiteten en skatteunndragelse og svindel i forhold til arbeidsgiver.

    Det er nå på tide at det blir tatt noen grep, og man får hevet statens satser for kjøregodtgjørelse til et nivå som dekker de faktiske kostnadene. Å fortsette å flikke på satsene med småbeløp som ikke engang holder tritt med prisutviklingen på bensin blir for puslete.